Knut Hamsun (1859-1952)

Enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg fremmedgjorte i en verden som føltes kald og kaotisk.

I 1891 reiste den da 32 år gamle Knut Hamsun landet rundt med foredrag om norsk litteratur. Innholdet vakte stor oppstandelse, for Hamsun slaktet samtidslitteraturen fullstendig. Særlig Henrik Ibsen fikk gjennomgå. Hovedgrunnen til at Hamsun kunne bryte så radikalt med alt det gamle, var bevisstheten om at han selv sto for en ny og helt annerledes menneskeskildring. Året før hadde han beskrevet programmet for den nye litteraturen, og utgitt romanen Sult som viste det nye litterære programmet i praksis.

Knut Hamsun regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike forfattere, med alle sine romaner, diktsamlinger, noveller og skuespill, og sies av mange å være opphavsmannen til den moderne romanen. Han mottok Nobelprisen i 1920 for sin Markens Grøde (1917). Han karakteriseres som en nyromantiker da hans verker inneholdt store følelses- og naturskildringer. Han skrivemåte var også subjektiv, som vil si at han forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode, noe som var veldig typisk for nyromantikere.

Sult (1890), Hamsuns kanskje mest kjente roman, er en roman skrevet i jeg-form, og handler om en fattig, ung mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Selv om han lever på sultegrensen, prøver han til en hver tid å holde verdigheten oppe. Det er noe i hans psyke som motsetter seg at de grunnleggende behovene, som mat, menneskelig nærhet eller et sted å bo, skal bli tilfredstilt, så når han enkelte ganger får tak i penger og kan spise seg mett, er det slutt på alle skriveforsøkene helt til han er blakk og sulten igjen. Det er minimalt med ytre handling i boken, og heller vanskelig å peke på en klar tematikk, men til gjengeld kommer leseren under huden på jeg personen, gjennom bokens subjektive fortellermåte. Det var med denne romanen Hamsun for første gang demonstrerte sin suggerende skrivekunst, som ingen siden har klart å kopiere.

Modernismen betegner et radikalt brudd med alt fortidig og tradisjonelt. Den skulle eksperimentere og utvikle noe helt nytt. Romanen Sult, og forfatter Hamsun, brøt med den tradisjonelle samtidslitteraturen. Sult liknet ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien. Hovedpersonen var underlig og sammensatt, og så visst ikke noen standard type, som var noe av de Hamsun foraktet mest i tradisjonell personskildring.