Hva er modernisme?

Perioden fra 1890 og frem til i dag, er mer sammensatt og mangfoldig enn noen periode tidligere i kulturhistorien. Den har vært og er preget av store endringer innenfor vitenskapm teknologi og medier, og den økende globaliseringen på det politiske, økonomiske og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenlikning fremstår som enkle og avgrensede. Denne tidsepoken kaller vi for modernismen.

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Verden var kald og kaotisk, og de følte seg fremmedgjorte og hjemløse. Denne pessimismen ble adskillig mer utbredt etter at første verdenskrig brøt ut - dette var jo resultatet av den utviklingen den vestlige verden hadde trodd på så lenge! Det ble derfor utenkelig for mange av de allerede nedbrutte kunstnerne å ta i bruk de eksisterende kunstneriske uttrykksformene. Nå var virkeligheten en annen, og de trengte derfor et helt nytt språk, et helt nytt uttrykk. Det oppsto etterhvert en rekke forskjellige retninger som alle hadde til felles at de brøt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye. Disse retningene samles under paraplybetegnelsen modernisme.

Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygget videre på fortidens kunst. Modernismen, derimot, betegner et totalt brudd med alt fortidig, da den ønsker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt eller opplevd. Bruddet med det tradisjonelle ga modernismen mye oppmerksomhet og skapte ofte debatt. Den provoserte. Kunstens oppgave var ikke å bekrefte det man allerede visste, men å utfordre. Dette kunne jo være både krevende og ubehagelig. Derfor har modernismen, naturlig nok, sjelden vært populær. Det store publikum har alltid foretrukket de tradisjonelle uttrykksformene. I vår egen tid har likevel det modernistiske blitt vanligere og i mye større grad akseptert, selv om det ennå kan oppstå heftige debatter.

Postmodernismen oppsto i siste del av 1900-tallet, og denne retningen er grenseoverskridende, som blander moderne og tradisjonelt, nytt og gammelt, seriøst og populært. Den har imidlertidig et viktig likhetstrekk med modernismen, nemlig trangen til å eksperimentere.