mandag 26. september 2011

Spillefilm

En film er visuell. Man ser en historie utspille seg på skjermen. Slik forteller en film en historie. Man ser alt som skjer, i motsetning til i en bok hvor man lager bilder inne i sitt eget hode. I filmen Trainspotting ble det tatt i bruk litt uortodokse virkemidler, som for eksempel da en tok dop og falt gjennom gulvet. Virkemiddelet ble brukt for å illustrere effekten av dopinjeksjonen. Da han så ble trillet inn på sykehuset ble det filmet fra hans synsvinkel, altså så vi alt på skeive. Ellers la jeg veldig godt merke til musikken. Stemningen ble veldig spesiell.

Filmfortellinger sier ikke så mye om hva folk tenker direkte, slik som i en bok hvor man kan lese hva folk tenker. I en film ser man alt på utsiden, slik som i virkeligheten. Vi kan jo ikke lese folks tanker til vanlig, kun se hva de foretar seg, hvordan de reagerer og hva de sier. Konflikter er ofte også tydeligere i en film enn i en bok. Både bøker og filmer skal underholde, men det virker som om dette legges mer vekt på i filmer. Derfor kommer ofte konfliktdelen tydeligere frem. Filmen skal jo handle om noe, underholde, få publikum til å følge med.

Her er linken til filmklippet fra Trainspotting -

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar