Knut Hamsun (1859-1952)

Enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg fremmedgjorte i en verden som føltes kald og kaotisk.

I 1891 reiste den da 32 år gamle Knut Hamsun landet rundt med foredrag om norsk litteratur. Innholdet vakte stor oppstandelse, for Hamsun slaktet samtidslitteraturen fullstendig. Særlig Henrik Ibsen fikk gjennomgå. Hovedgrunnen til at Hamsun kunne bryte så radikalt med alt det gamle, var bevisstheten om at han selv sto for en ny og helt annerledes menneskeskildring. Året før hadde han beskrevet programmet for den nye litteraturen, og utgitt romanen Sult som viste det nye litterære programmet i praksis.

Knut Hamsun regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike forfattere, med alle sine romaner, diktsamlinger, noveller og skuespill, og sies av mange å være opphavsmannen til den moderne romanen. Han mottok Nobelprisen i 1920 for sin Markens Grøde (1917). Han karakteriseres som en nyromantiker da hans verker inneholdt store følelses- og naturskildringer. Han skrivemåte var også subjektiv, som vil si at han forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode, noe som var veldig typisk for nyromantikere.

Sult (1890), Hamsuns kanskje mest kjente roman, er en roman skrevet i jeg-form, og handler om en fattig, ung mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Selv om han lever på sultegrensen, prøver han til en hver tid å holde verdigheten oppe. Det er noe i hans psyke som motsetter seg at de grunnleggende behovene, som mat, menneskelig nærhet eller et sted å bo, skal bli tilfredstilt, så når han enkelte ganger får tak i penger og kan spise seg mett, er det slutt på alle skriveforsøkene helt til han er blakk og sulten igjen. Det er minimalt med ytre handling i boken, og heller vanskelig å peke på en klar tematikk, men til gjengeld kommer leseren under huden på jeg personen, gjennom bokens subjektive fortellermåte. Det var med denne romanen Hamsun for første gang demonstrerte sin suggerende skrivekunst, som ingen siden har klart å kopiere.

Modernismen betegner et radikalt brudd med alt fortidig og tradisjonelt. Den skulle eksperimentere og utvikle noe helt nytt. Romanen Sult, og forfatter Hamsun, brøt med den tradisjonelle samtidslitteraturen. Sult liknet ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien. Hovedpersonen var underlig og sammensatt, og så visst ikke noen standard type, som var noe av de Hamsun foraktet mest i tradisjonell personskildring.

Sværmere

SVÆRMERE (1904)

Handlingsreferat: 

Romanen er bygget opp i kronologisk rekkefølge. Den inneholder en hel rekke intriger.

Alle venter spent på den nye presten som skal komme til Rosengård i Nordland. Presten skal, ifølge ryktene, være en rik man som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Dette gir de fattige håp og høye forventninger. Til mottagelsen av presten kommer Ove Rolandsen, stedets telegrafist, meget beruset av brennevin. Han viser presten og prestefruen veien til prestegården, der hans forlovede, Marie van Loos, er husjomfru. Forholdet mellom Rolandsen og jomfru van Loos er alt annet enn harmonisk, ettersom forlovelsen kun var en trassig reaksjon fra Rolandsens side, da den hovmodige Elise Mack, datter av bygdas store mann, avviste hans frieri.

Bygdas velgjører og store mann er handelsmannen Mack. Han bor sammen med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Mack eier flere fiskebåte, i tillegg til fiskelimsfabrikken i bygda, som er hans gullgruve. Men Rolandsen har i all hemmelighet funnet opp et fiskelim som er både bedre og billigere å produsere enn Macks. Rolandsen vil derfor selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men han mangler startkapital. Planen er å be presten om et lite lån. Prestens formue er imidlertid bare et rykte prestefruen har satt ut, så lån fra den kanten kan Rolandsen se lenge etter.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin generøsitet og rikdom utlover Mack en belønning på det dobbelte av det som gikk tapt; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Fredrik har lagt sin elsk på klokkerdatteren Olga, og det ryktes at Elise skal gifte seg med kaptein Henriksen på kystbåten. Presten, en streng mann, er meget misfornøyd med sin medhjelper Levion, og erstatter ham med fiskeren Enok.

Roaldsen er fortvilet over at presten slettes ikke er rik, og i desperasjon går han til Mack og tilstår tyveriet han ikke har begått. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men får pengene han trenger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den egentlige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen, og han gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt tilbake til land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack vil ha Rolandsen arrestert, men Elise setter motviljen til. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, og Mack takker ja. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

Presentasjon av hovedpersonene:

 Ove Rolandsen

Telegrafist og forlovet med Marie van Loos. 34 år. Spiller gitar og synger bygdas viser med dyp røst. Høy og sterk. Drikker mye, er sjeldent edru. Har funnet opp et fiskelim som er bedre og billigere og produsere enn handelsmannen Mack sitt. Tilstår innbruddet hos Mack, selv om han ikke har gjort det, og får pengebelønning for tilståelsen. Starter fabrikk og blir rik på fiskeslimet sitt, med Macks penger som startkapital. Blir etter hvert partner med Mack og blir sammen med Elise. 

 Handelsmannen Mack

Handelsmannen Mack er bygdas store mann, og bor med sin sønn og datter, Fredrik og Elise. Han eier flere fiskebåter og fiskelimsfabrikken som er hans gullgruve. Mack er veldig rik og liker å vise det frem. Han bruker innbruddet hos seg selv til å vise hvor rik han er ved å utlove dusør på det dobbelte av det som er tapt til den som melder i fra.

Elise Mack

23 år og datter av Handelsmannen Mack og søster til Fredrik Mack. Hun avviser først Rolandsen, fordi hun ikke ønsker noe forhold til ham. Derimot ønsker hun å gifte seg med Kaptein Henriksen på kystbåten. Men dette går snart over, og hun ender til slutt opp med å bryte denne forlovelsen, og drar fra ett stort selskap hånd i hånd med nettopp Rolandsen.

Presten

Presten blir møtt av forventningsfulle øyne, som lengter etter hans beryktede rikdom. Det ryktes at han er en rik mann, som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Men folket skjønner fort at denne rikdommen er oppdiktet, når de ser klærne prestefolket bærer i land. Har en lite sentral rolle, han er kjent fordi han er prest, men gjør ikke mye ut av seg.

Prestefrua

Alle har vært spente på den nye presten og prestefruen hans, da det går rykter om at de skal være rike. Men da de to omsider ankommer bygda, ser de slett ikke bemidlet ut. Prestens rikdom er bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og får inntrykk av at de er velbeslåtte. Prestefruen går i underlige, gamle og tykke klær som slett ikke tar seg ut. Ansiktet hennes er blekt og øynene står ut. Hun har heller ingen barn. Men humøret hennes er det ingenting å si på. Forholdet med presten går ikke alltid på skinner, men hun tilgir ham lett, er ikke langsint, da hun er lykkelig av natur.

Enok

Fisker. Blir ansatt hos presten som hans hjelper. Han blir karakterisert som en veldig sjenert og tilbakeholden mann, og går alltid med et tørkle på hodet på grunn av sin kroniske øreverk. På ukjent grunnlag gjør han innbrudd hos handelsmannen Mack og holder på å slippe unna med da Ronaldsen falskt tilstår. Etter hvert blir det kjent at Enok er den virkelige tyven, og han settes i fengsel.

Marie van Loos

Husjomfru i prestegården. Hun er av hollandsk opprinnelse, og snakker med bergensdialekt. Hun er først forlovet med Ove Rolandsen, men hun mistenker ham for utroskap, og han stikker senere av med Elise, som han heller vil ha. Hun drar fra bygda mot slutten av historien.

Klokkerdottera Olga                                                                                                   

Datter av klokkemannen. Fredrik Mack ønsker å forlove seg med Olga, og Rolandsen er også i en periode forelsket i henne, men det utvikler seg ikke noe kjærlighetsforhold mellom dem.

 Hva er det mest sentrale i romanen?  

Kjærlighet og sjalusi, og rikdom og fattigdom skaper intriger og konflikter som preger handlingen og forholdene mellom menneskene gjennom hele historien.

Det er litt forskjellig skriftype da jeg hadde litt tekniske problemer. Sånn må det nesten bare bli.

Hva er modernisme?

Perioden fra 1890 og frem til i dag, er mer sammensatt og mangfoldig enn noen periode tidligere i kulturhistorien. Den har vært og er preget av store endringer innenfor vitenskapm teknologi og medier, og den økende globaliseringen på det politiske, økonomiske og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenlikning fremstår som enkle og avgrensede. Denne tidsepoken kaller vi for modernismen.

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Verden var kald og kaotisk, og de følte seg fremmedgjorte og hjemløse. Denne pessimismen ble adskillig mer utbredt etter at første verdenskrig brøt ut - dette var jo resultatet av den utviklingen den vestlige verden hadde trodd på så lenge! Det ble derfor utenkelig for mange av de allerede nedbrutte kunstnerne å ta i bruk de eksisterende kunstneriske uttrykksformene. Nå var virkeligheten en annen, og de trengte derfor et helt nytt språk, et helt nytt uttrykk. Det oppsto etterhvert en rekke forskjellige retninger som alle hadde til felles at de brøt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye. Disse retningene samles under paraplybetegnelsen modernisme.

Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygget videre på fortidens kunst. Modernismen, derimot, betegner et totalt brudd med alt fortidig, da den ønsker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt eller opplevd. Bruddet med det tradisjonelle ga modernismen mye oppmerksomhet og skapte ofte debatt. Den provoserte. Kunstens oppgave var ikke å bekrefte det man allerede visste, men å utfordre. Dette kunne jo være både krevende og ubehagelig. Derfor har modernismen, naturlig nok, sjelden vært populær. Det store publikum har alltid foretrukket de tradisjonelle uttrykksformene. I vår egen tid har likevel det modernistiske blitt vanligere og i mye større grad akseptert, selv om det ennå kan oppstå heftige debatter.

Postmodernismen oppsto i siste del av 1900-tallet, og denne retningen er grenseoverskridende, som blander moderne og tradisjonelt, nytt og gammelt, seriøst og populært. Den har imidlertidig et viktig likhetstrekk med modernismen, nemlig trangen til å eksperimentere.